Visjon og målsetning
Surnadal Næringsforening skal bidra til å gjøre Surnadal til en attraktiv plass å bo og drive næring i.
Handlingsplan
Les om hva vi jobber med i vår handlingsplan. Ta kontakt med oss ved spørsmål!
Handlingsplan
- Oppdatere hjemmesiden og være aktiv på sosiale medier
- Bidra til pynting av handlegater til jul og sommer
- Få til bedre skilting (badeplass, skiheis m.m.)
- Ha kurs/foredrag med sammenkomster
- Utvikle møteplasser for bedrifter (frokostmøter, Småprat m.m.)
- Bidra til flere lærlingbedrifter
- Lage web-side for Surnadal
- Jobbe for å få til en felles identitet for Surnadal. Blant annet ved å lage nytt slagord, lage pakkeløsninger m.m.
- Få til mer samarbeid både pr. bransje og på tvers av bransjer i Surnadal
- Bidra til bedre samferdsel
Årsmeldinger
Under finner du lenker til våre årsmeldinger fra 2015 til dags dato. Referat fra stiftelsesmøte ligger også nederst i denne listen.
Årsmeldinger & referat fra stiftelsesmøte:
- Årsmelding 2023
- Årsmelding 2022
- Årsmelding 2021
- Årsmelding 2020
- Årsmelding 2019
- Årsmelding 2018
- Årsmelding 2017
- Årsmelding 2016
- Årsmelding 2015
- Stiftelsesmøte 2015
Vedtekter
Vedtatt på stiftelsesmøte den 02.02.2015
---
§1 Foreningens navn er Surnadal Næringsforening
---
§2 Surnadal Næringsforening skal:
§2.1 Være en bransjemessig uavhengig interesseorganisasjon for næringslivet i Surnadal.
§2.2 Fremme samarbeid og kommunikasjon innenfor næringslivet i Surnadal og mellom næringslivet og Surnadal kommune.
§2.3 Være kontaktledd til felles eksterne forbindelser.
§2.4 Være pådriver overfor kommune, fylke, stat og bransjeorganisasjoner innenfor næringsrelaterte saksområder og næringspolitiske spørsmål.
§2.5 Være høringsinstans og rådgiver for kommuneadministrasjon og politisk ledelse i næringsspørsmål.
§2.6 Aktivt bidra til videreutvikling av strategisk næringsplan og handlingsprogram.
§2.7 Samordne muligheter for kompetanseutvikling på medlemmenes fellesområder.
---
§3 Stiftelse, medlemmer, møte- forslags- og stemmerett
§3.1 Surnadal næringsforening stiftes av de enkelte næringsdrivende i Surnadal på stiftelsesmøte. Alle som driver med næring i Surnadal med ligningsmessig rapporteringsplikt, kan tegne seg som medlemmer. Hvert medlem har en stemme på stiftelsesmøtet.
---
§4 Styre, årsmøte, medlemsrettigheter
§4.1 Surnadal næringsforening skal ha et styre på 6-8 personer og ingen varamenn.
§4.2 Styret bør ha en næringsmessig tilpasset sammensetning. 3 av styremedlemmene velges for 1 år på stiftelsesmøtet. For øvrig er styremedlemmer på valg etter to års virke. Styreleder velges blant styremedlemmer for 1 år på stiftelsesmøtet. Styreleder velges årlig. Forslag til styremedlemmer og styreleder kan fremsettes av enkeltmedlemmer direkte og /eller fra bransjeforeninger. Det velges 3 medlemmer til valgkomité. 1 av medlemmene av valgkomiteen velges for 1 år på stiftelsesmøte. For øvrig er medlemmer av valgkomiteen på valg etter 2 års virke. Revisor velges for 1 år av gangen.
§4.3 Årsmøte avholdes hvert år, innen utgangen av mai det påfølgende år. Innkalling til årsmøtet skjer skriftlig med minst 14. dagers varsel.
Årsmøtet skal behandle:
Fastsettelse av resultatregnskap og balanse, herunder anvendelse av overskudd eller dekning av underskudd iht. den fastsatte balanse.
Valg av styre, styreleder og revisor
Saker som forøvrig er lagt frem av styret innen en måned før ordinært årsmøte
§4.4 Alle medlemmer har møte- og talerett på foreningens medlemsmøter, samt møte-, tale- og stemmerett på årsmøter. Medlemmer har forslagsrett til foreningens løpende aktiviteter og organisering og kan sette frem forslag til saker for behandling på styre – og årsmøter. Hvert medlem har en stemme på årsmøte. Rettigheter som medlem oppnås ved betalt medlemskontingent
---
§5 Medlemskontingent
Medlemskontingenten fastsettes av foreningens styre
---
§6 Oppsigelse av medlemskap
Utmeldelse av foreningen skjer skriftlig. Utmelding har først virkning fra året etter utmeldelsen.
---
§7 Medlemsmøte
Medlemsmøter skal holdes så ofte styret finner det nødvendig, eller når det skriftlig forlanges av minst 3 medlemmer. I medlemsmøtene skal styret søke å orientere om styrets arbeide, arrangere foredrag av felles interesse, og ta opp aktuelle temaer som fremmer foreningens utvikling.
---
§8 Oppløsning
Oppløsning av foreningen kan bare besluttes på årsmøte eller av ekstraordinært årsmøte med 2/3 av avgitte stemmer. Forslag om oppløsing skal snarest bringes videre til medlemmene etter at det er mottatt, senest 14 dager før møtedato.
Om Surnadal Næringsforening
Surnadal Næringsforening er en bransjemessig uavhengig organisasjon. Bedriftene som sammen utgjør Surnadal Næringsforening jobber for å fremme bolyst og positiv næringsutvikling i Surnadal. Vi har en handlingsplan med en ti-punktliste som legger grunnlag for våre prioriteringer.
Medlemsfordeler:
- Innbydelser til samlinger, møter og kurs
- Rabattert pris på kurs og aktiviteter
- Link til hjemmesiden fra Næringsforeningens side
- Være med og påvirke det som skjer i Surnadal
Sammen jobber vi for vekst og utvikling i Surnadal!
-
Næringslivets rolle i krise og krig
Justis- og beredskapsministeren
Postadresse: Postboks 8005 Dep, 0179 Oslo
Kontoradresse: Einar Gerhardsens plass 1 Telefon: 22 24 90 90
Org. nr.: 972 417 831Næringslivets rolle i krise og krig
Jeg viser til dialog med Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) og NSRs beredskapssenter
om arbeidet med sikkerhet og beredskap. Jeg setter stor pris på at NSR gjennom sine
kanaler vil distribuere dette brevet om næringslivets rolle i krise og krig til norske
virksomheter.
2026 er Totalforvarsåret. Dette året skal vi bruke til å informere og skape
oppmerksomhet om hva den sikkerhetspolitiske situasjonen og totalforsvaret betyr for
innbyggere, kommuner og for næringslivet.
Målet er å gjøre det sivile samfunnet forberedt på krise og krig, og å styrke
motstandskraften i hele Norge. Det handler om å stå sammen i en mer urolig tid. Når
myndigheter, næringsliv, frivillige og befolkningen trekker i samme retning, blir Norge
bedre rustet til å møte de mest alvorlige situasjonene.
Jeg oppfordrer norske virksomheter til å lese Nasjonal sikkerhetsstrategi som
regjeringen la frem i mai i fjor. Bakteppet for strategien er den alvorlige
sikkerhetssituasjonen, og at alvoret i situasjonen krever at vi samler kreftene og bygger
på vår sterke tradisjon for å samarbeide.
Næringslivet spiller en avgjørenderolle i Norges totalforsvar. Både små, mellomstore og
større bedrifter er viktige for vår samlede beredskap. Jeg opplever at det er stort
engasjement fra næringslivet for å bidra, og det er veldig positivt. Jeg har fått mange
henvendelser om hvordan næringslivet kan bidra i totDet viktigste næringslivet kan bidra med i kriser og krig er å levere så nært en
normalsituasjon som mulig. Det styrker det sivile samfunnets evne til å opprettholde så
normale funksjoner som mulig, også når vi står i svært krevende situasjoner. Det bidrar
til at samfunnet kan prioritere sine beredskapsressurser dit det er aller mest behov for
dem. Det er derfor viktig at alle virksomheter tar selvstendig initiativ1) Vær oppdatert på trusselbildet
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Politiet, offentliggjør gode
analyser som belyser både trusselbildet, hendelser som vil kunne oppstå, og hvordan
trusselaktører opererer. Virksomheter bør gjøre seg kjent med og benytte disse
vurderingene for å danne seg et bilde av hvilke utfordringer de kan stå overfor, og
vurdere sårbarheter i egen virksomhet. Aktører som Næring2) Kartlegg virksomhetens verdier, risiko og sårbarheter
besitter, og hvordan disse kan utgjøre sårbarheter i krise og krig. Hva kan f.eks. gjøre
akkurat deres bedrift interessant for en trusselaktør? Hvordan kan sårbarhetene
utnyttes, og hva bør virksomhetene gjøre for å redusere sårbarhetene?3) Legg kontinuitetsplaner
Alle virksomheter bør legge planer for hvordan de skal opprettholde aktivitet, og fortsatt
kunne levere varer og tjenester, dersom for eksempel strømmen går, digitale tjenester
settes ut av spill eller vannet blir borte. Virksomhetene bør lage kontinuitetsplaner, og
gjerne øve på ulike scenarioer. Dette kan bidra til å øke bevisstheten om utfordringer,
sårbarheter og tiltak. Jeg vil også understreke hvor viktig egenberedskap er. Også virksomheter må planlegge for egenberedskap og DSB har gitt ut råd.4) Bruk Totalforsvarsåret til å øve
Gjennom Totalforsvarsåret vil det bli gjennomført en rekke øvelser, og aktører i
næringslivet vil delta i flere av disse. Jeg oppfordrer også virksomheter som ikke deltar i
de større øvelsene til å bruke Totalforsvarsåret til å øve. DSB har utarbeidet opplegg for
flere øvelser som alle virksomheter kan benytte seg av, disse ligger her: Øvelser for bedre beredskap og sikkerhet. DSB har også utarbeidet et ugradert sikkerhetspolitisk
scenario hvor det er beskrevet flere problemstillinger som virksomheter vil kunne ha
nytte av å sette seg inn i og vurdere. Scenarioet ligger her: Hva bør din virksomhet gjøre i Totalforsvarsåret?
Jeg har i vedlegget til dette brevet samlet ytterligere råd fra myndigheter som har ansvar
for sikkerhet og beredskap på sivil side: DSB, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og
politiet. Jeg oppfordrer alle virksomheter til å sette seg nærmere inn i disse.
Gjennom totalforsvarsåret vil det være flere arrangementer og møteplasser der
myndighetene møter næringslivet. Jeg oppfordrer virksomhetene til å benytte disse
arenaene til å gi innspill til hvordan vi sammen kan bygge et mer robust og
motstandsdyktig Norge.
Med hilsen
Astri Aas-HansenVedlegg:
Råd fra DSB, NSM og PolitietDSBs råd til virksomheter:
• Kartlegg kritiske områder: Kartlegg hvilke produkter, tjenester og prosesser som
er avgjørende å opprettholde i ulike krisesituasjoner.
• Vurder konsekvensene av forstyrrelser eller stans. Analyser hvilke følger
driftsavbrudd kan få for virksomheten, kunder, samarbeidspartnere og
samfunnet. Definer akseptabel nedetid - for virksomheten og for samfunnet.
• Gjennomfør tiltak for å sikre drift. Ha oppdaterte beredskapsplaner, med
definerte prosedyrer og rutiner. Sikre bemanningsberedskap og fleksibilitet i
personell. Øk kompetansen og øv.
• Ha en plan for gjenoppretting og normalisering.
• Mer informasjon og detaljerte råd finnes på dsb.no: Råd om egenberedskap for virksomheterNSMs råd til næringslivet:
• Skaff oversikt over virksomhetens verdier, bli kjent med avhengigheter,
sårbarheter og trusler som påvirker disse. Iverksett konkrete tiltak for å beskytte
deres viktigste verdier.
• Reduser konsekvenser av eventuelle ondsinnede handlinger som rammer dere
ved å ha følgende på plass:o oversikt over hvem og hva dere er avhengig av
o plan for nedetid og utilgjengelighet
o kompetanse til å fikse problemer når de oppstår
o redundans og reserveløsninger
• Bruke cybersjekk.no for å få oversikt over egen cybersikkerhet. Dette er et svært
enkelt tiltak som gir konkrete, gjennomførbare råd.
• Nettsiden sikkert.no driftes av myndighetene i Norge, og er en nasjonal portal
med informasjon, råd og veiledning om digital sikkerhet.
• Ved anskaffelser er det viktig å spre risikoen på flere leverandører - ikke legg alle
eggene i en kurv
• Meir informasjon i NSMs årlige risikovurdering Risiko 2026
Politiets råd til næringslivet
• Trusselaktører tester sårbarheter – derfor må både ansatte og virksomheter
være forberedt på svikt i digitale tjenester.
• Gjennomfør rutinemessig risikoanalyser
• Sørg for å ha et godt kunnskapsgrunnlag for vurdering av tiltak
• Etabler et bevisst forhold til verdier, sårbarheter og trusler, kommuniser det til
de relevante delene av organisasjonen
• Etabler god rolle og ansvarsplassering i organisasjonen, hvem har ansvar for hva
• Ha gode og oppdaterte planverk, slik som varslingslister og informasjonsdeling
• Sikre at planverkene er nødvendig koordinert med relevante aktører,
myndighetene som politiet eller andre i næringslivet
• Gjennomfør nødvendig øvelser av planverk, slik at de er kjent og oppdatert
5/5
• Kommunikasjon er viktig, internt i bedriften, med relevante samvirkeaktører
eller ut til befolkningen. Koordinering av budskap vil sikre presisjon og unødig
misforståelse.
• Ha lav terskel for å kontakte politiet om forhold som fremstår mistenkelig.
Aktiviteter
Informasjon om planlagte aktiviteter blir sendt til våre medlemsbedrifter på mail, i tillegg til at det blir lagt ut på facebooksiden vår
Kurs
Vi arrangerer kurs 1-2 ganger for året hvor temaet blir valgt etter innspill fra medlemsbedriftene. Prisen på kursene er rabattert for medlemmene.
Frokostmøte
Frokostmøtene arrangeres 3-4 ganger per år med tidsaktuelle temaer, og har blitt en etablert møteplass for små og store bedrifter.
Småprat
Småprat er en uformell arena, hvor samtalene og erfaringsutvekslingen mellom bedriftene står i fokus. Lokasjonen rullerer mellom medlemsbedriftene.
Styret
Bergsvein Brøske
Styrets leder, ansatt i Alti Drift AS
Heidi Meslo Sæther
Styremedlem, ansatt i Skei Klippotek AS
Helge Krangnes Sættem
Styremedlem, ansatt i Sparebank 1 Nordmøre
Øyvind Bertelsen-Tangvik
Styremedlem, ansatt i Bertelsen Gravferd
Martha Torvik
Styremedlem, ansatt i Hammerstuene
Isak Haltli
Styremedlem, ansatt i Byggmakker Surnadal
Lina Skjerve Vatten
Varamedlem
Eva Holten
Varamedlem
Dette er en HTML-modul som trengs for å vise popup-vinduer når du klikker "Les mer". Vær så snill og slett den ikke. Det er ikke synlig på den offentlige siden.